Ritmen om matchmaking - dette er den første bryllupstradisjonen.
Når brudgommen får en positiv respons fra jenta på forslaget om å bli sin kone, kommer han til familien til kjæresten hans, som bestemmer ankomsttidspunktet, og i mellomtiden forbereder mentalt foreldrene sine. Før han kommer, må brudgommen kjøpe en bukett blomster til jentas mor, den andre - for kjæresten selv, så vel som gaver som kan være rent symbolsk for foreldrene til hennes valgte.
Når han dukker opp i huset for første gang, må brudgommen være på sitt beste, slik at foreldrene hans får et godt inntrykk av ham. Fra faren sin må jenta introdusere forloveden og foreldrene for den valgte. Brudgommen skal appellere til foreldrene med en forespørsel om jentas hånd og hjerte, og snakke om hans oppriktige følelser og gode intensjoner.
Til seremonien rite of matchmaking hvis ønskelig, kan du invitere matchmakeren. Vanligvis blir faren til en ung mann, hans eldre slektning, gudfar eller en god venn av foreldrene hans matchmaker.
Da er det opp til foreldrene. De tar enten imot en ung mann i sin familie, samtykker i ekteskap (brudens far skal gå sammen med den unge), eller avvise ham.
Brudgommens første besøk til jentens hus skal ikke være lenge i tid. I tilfelle foreldrenes samtykke til ekteskap, må bruden også møte foreldrene til brudgommen, etter å ha kjøpt en blomsterbukett spesielt til moren.
Hvis foreldrene til de unge bor veldig langt borte, og brudeparet ikke kan komme å bli kjent med dem personlig, kan du sende bilder av hverandre og be om tillatelse til å gifte seg. Etter å ha diskutert alle de små tingene i de kommende livsøyeblikkene, og etter å ha fått samtykke fra foreldrene, har ungdommene rett til å søke til registeret (hvilket sivil ekteskap som finnes her).
I samsvar med matchmaking-ritualet arrangerer brudeparet et møte med deres familier. Møtet kan finne sted både hjemme hos brudgommen og hjemme med bruden. En fyr og en jente introduserer slektningene sine, begynner å introdusere dem for foreldrene og arrangerer en fest. På et slikt møte bør familiene diskutere ulike betingelser for å organisere og gjennomføre bryllupet, for eksempel hvor bryllupet skal finne sted, hvem som tar ansvar for festen og menyen, hvem som tar på seg ansvaret for å finne en foto- og videooperatør, hvem som skal betale for hva, samt et veldig delikat spørsmål, hvor den unge vil bo etter bryllupet, vel, og for å løse mange ikke så viktige poeng.
Det pleide å være at familien til en ung var forpliktet til å ta på seg alle bryr seg knyttet til bryllupet, men nå kan familiene dele dette ansvaret med hverandre som de vil. Noen ganger er ting sånn at de unge selv, uten andres hjelp, helt tar på seg alle spørsmålene angående bryllupet og kostnadene for selve feiringen.
