På bryllupsdagen les foreldre til nygifte bønner, velsigne dem med ikoner for barna sine, og de får på sin side Guds velsignelse. For et ortodoks bryllup drar de nygifte til tempelet, dørene som ifølge tradisjonen er de første som kommer inn i brudgommen. Han blir ledsaget av venner (beste mann) og et av barna. Brudgommen, som er i templet, må flytte til høyre og vente til bruden kommer. Hun ankommer litt senere, og inn på dørene til templet, sammen med sin beste mann, okkuperer den venstre siden. Etter dette begynner seremonien direkte.
Ortodokse bryllup består av engasjement og selve bryllupet. Ringene, spesialdesignet for trolldom for de unge, tas ut av diakonen på et lite brett, og presten, som holder to tente lys i hendene, henvender seg til de nygifte og gir dem stearinlysene. Etter det legger presten den ene ringen på brudgommen på ringfingeren til høyre hånd, den andre ringen legger på bruden på samme måte. Da, som et tegn på enighet og enstemmighet, bytter ungdommene ringer med hverandre tre ganger. Etter denne endringen blir den ene ringen igjen med bruden, den andre med brudgommen.
Hovedpoenget med det ortodokse bryllupet er at når presten på tvers markerer brudgommen. Etter å ha velsignet bruden på samme måte, kronet presten henne. Neste trinn er en vanlig kalk fylt med rødvin, som presten presenterer for bruden og brudgommen. Alternativt må de unge drikke all vin i tre måltider, siden denne koppen er den vanlige skjebnen til de unge. Deretter blir presten sammen med bruden og brudgommens høyre hender og leder dem tre ganger rundt lektoren. Denne turen markerer den uendelige prosesjonen som begynte for dem i dag.
Ortodokse bryllup slutter, ifølge sedvane, på scenen når bruden ved den kongelige porten kysser ikonet med bildet av Guds mor, og brudgommen - frelserens ikon. Så bytter de unge plass og kysser de tilsvarende ikonene igjen. Etter det gir presten ungdommene et kyss på korset og overleverer to ikoner som pårørende hadde med på forhånd fra huset eller kjøpte i kirken. Som et resultat blir de nygifte utropt i mange år, og de som er til stede ved vielsen kan gratulere de unge.
Fra denne dagen har de nygifte ett felles liv, og fra det øyeblikket er de for Gud en eneste helhet.
